Jeg og gruppa mi hadde en liten brainstorming, og etter å ha vært inne på diverse barnebøker, "Hvor er Willy", notatbøker og atlas endte vi opp med å ta for oss telefonkatalogen - et stille rom hvor man kan gå og snakke i telefon.
Vi begynte å skissere forslag, men jeg klarte ikke å komme bort i fra Mariannes forslag om en notatbok. Jeg spant videre på ideen da jeg i ren nostalgi kom til å tenke på de uerstattelige skoledagbøkene vi hadde på sent på barneskolen, tidlig i våre pubertale faser. Bøkene hvor jeg skrev I LOVE en ny gutt hver uke, og hvor vennene mine skrev på vennesidene. Bøkene som var proppfulle av hemmeligheter fra perm til perm.
Vi tente på ideen, og begynte å jobbe videre utifra den. En av de andre foreslo å ta for oss en dagbok, og da var vi i gang med oppgaven vår.
En dagbok er full av hemmeligheter, og det skal være både vanskelig og litt ubehagelig å trenge inn i en slik hemmelighetsverden. Derfor begynte vi å tenke på å lage en labyrint med trange ganger og blindveier som til slutt fører til et hemmelig rom der man kan lese og skrive i dagboken. Men før man kan åpne dagboken må han lete etter nøkkelen i hemmelige luker på veien.
Vi lagde noen skisser og en miniatyrmodell. Vi er også i gang med å lage en 1:10 modell av skjelettet til modellen. I morgen skal vi begynne å kutte planker og bygge. - Og skrive ned hemmelighetene våre i dagboken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar