Prosjektfremlegging fase 1

Etter praktisk talt å ha bodd på skolen i to uker, kom vi endelig i går til første delmål av semesteroppgaven. Jeg har ikke sovet en hel natt på en uke, jeg har lungene dekket av betongstøv og hendene mine vitner om en blodig slosskamp.

Oda dypt konsentrert om å bygge modell av stein, betong og speil.

Den andre arkitektklassen, studio 2, holder i disse dager på med en mappingoppgave. Her jobber Inger Therese med pappmodellen sin.

Betongstøping på gang.

Det var mye slossing den siste uka. Jeg var statig i opposisjon mot Photoshop, og jeg erfarte også at å pusse betong ikke er for pyser. Men det var verdt strevet til slutt. Jeg klarte å lage en plansje som jeg var fornøyd med, og konseptet til modellen min var heller ikke så halvgærent, selv om den ikke kommer til å få plass på peishylla.

Det ble mange sene netter på skolen den siste uka. Da var det godt å kunne ta en skål og en pust i bakken sammen med Cecilie.

Kathinka tok seg tid til å posere litt midt mellom all modellstøpingen.

Det var litt skummelt å tenke på å skulle legge frem et prosjekt helt alene for første gang foran klassen, men verre ble det da vi kom dit. Det var reine Idol-auditionen der et helt lærerpanel på fire stykker pluss en kritiker satt og flådde oss levende. Men de fleste av oss kom oss ut av det med æren i behold og ti kilo lettere.

Cecilie, Oda og Kristian slapper av i sola og roer nervene før de skal i ilden.

Sigrid holdt en spennende presentasjon.

Bård, Christer og Rebecca fulgte godt med.

Idolpanelet er klare for å gi sin dom.

Terje viste fram en fin komposisjon av trerammer.

Det var mange gode prosjektbesvarelser, og mange inspirerende tanker som var gjort opp. Folk hadde vært årvåkne på befaringen på Storhamarlåven, og fått med seg mange gode kvaliteter. Mange var opptatt av kontrastene stedet hadde, både i materiale, lys og tid. Modellene, som skulle vise et møte mellom to materialer, var veldig spennende å se på. Det var gjort utrolig mye forskjellig selv om de fleste var laget i betong.

Ville kikker gjennom modellen til Cecilie.

Kristians lysmodell i betong og akryl.

Etter en hel dag med presentasjoner både lærte og registrerte jeg mye nytt. Vi har alle vært kjempeflinke og jobbet mye, og med litt konstruktiv kritikk rundt presentasjonen har vi mye fin bagasje før vi går inn i neste fase. Dette lover godt for neste runde.

Kathinka syntes hun fortjente en kald øl etter presentasjonen, men denne var kanskje litt for kald?