Pin up fase 2

Det er godt jeg har fått nye samboere, for ellers hadde jeg vel ikke hatt noe sosialt liv utenom tegnesalen. Sist uke bodde vi omtrent på skolen da vi i fase to av semesteroppgaven skulle leke arkitekter.

Vi har hatt enda en befaring på Storhamarlåven, da vi skulle velge oss ut en tomt. På denne tomten skulle vi plassere et rom som skulle brukes til å utstille Hamarkrøniken, en bok om Hamar skrevet i middelalderen. Vi skulle lage modell av rommet i størrelsen 1:10, noe som førte til at enkelte ikke fikk flyttet modellen ut av tegnesalen under presentasjonen.

Etter å ha kjøpt papp for nærmere 700 kroner fant jeg ut av 1:20 funket bedre for lommeboka mi. Det er bittert å bite i seg at man har brukt hele studielånet på å kjøpe papp, og at det er nesten en måned til neste utbetaling. Det er godt jeg kan stjele litt mat i kjøleskapet av Cecilie og Camilla.

Å lage kotemodell tok sinnsykt mye lengre tid enn jeg noen gang kunne forestille meg. Huden min kjennes fortsatt som sandpapir, og lungene piper etter å ha stått i lettverkstedet og skåret papp i en uke. I de sene nattetimene dagene før innlevering syntes karriere på Kiwi mer og mer fristende. Jeg brukte mye tid på å bestemme hva slags elementer jeg skulle bruke i rommet, mens jeg vil fokusere mer på formen i neste fase. Dette var også tilbakemeldingen fra lærerne.

På fredag hadde vi presentasjon for lærerne og en invitert kritiker som het Gro. Hun var veldig flink til å gi konstruktiv kritikk, og vi lærte mye av henne. Det var også denne gangen mange gode prosjekter i klassen.

Det var utrolig deilig å bli ferdig, og det har vært mye stress. Men selv om fortvilelsen av og til melder seg, er det egentlig utrolig koselig å sitte på salen sene kvelder, høre musikk, skravle litt med de andre, drikke et glass vin osv. Vi er utolig heldige som får gå på denne skolen!

Jeg skal legge ut bildene så snart som mulig, det er ikke alltid PCene på skolen her er like samarbeidsvillige.

Familieforøkelse

For noen er 20 timer i døgnet på skolen sammen tydeligvis ikke nok - klassen har fått sin første lille familie! Hele leiligheten min står på hodet etter at Cecilie i studio 1 og Camilla i studio 2 har flyttet inn hos meg, og vi har dannet et lite koselig bofellesskap, eller en liten familie om du vil.

Vi må vel bare regne med at leiligheten kommer til å bli et naturlig samlingspunkt for slitne AHO-studenter som vil ha seg litt søvn etter en halv natt på skolen eller etter en tur på byen, da leiligheten ligger 7 min fra AHO. Dermed ser vi det som klassekameratene våre sitt medansvar å sørge for at vi har senger å sove i. Cecilies rom er 6 cm for kort til en seng, så vi har utlyst intern designkonkurranse. Så får vi tre jentene satt våre handymanegenskaper på prøve når vi uti uka faktisk skal begynne å snekre på dette. Foreløpig må jeg og Cecilie dele seng, så vi ser virkelig hverandre hvert sekund av døgnet om dagen.

Nå får jeg følge av begge to til skolen hver morgen - bortsett fra i morges da Camilla ikke gadd å vente å at jeg skulle ta på meg skoene.

Workshop - prosess og presentasjon

Full fart i byggehallen.
Christer og gjengen tar en pause innimellom konstrueringen av Rubiks kube.
Det var kamp om sirkelsagene, og det ga mange trøtte studenter en fin mulighet til å slappe av litt.

Hannah, Iselin og Mattis ved sirkelsaga.
Marianne og skjelettmodellen av labyrinten vår.
Oda er farlig med spikerpistol!
Erik med sirkelsaga.
Marianne viser muskelkraft på vei opp til taket der bibliotekene våre skulle stå.
Cecilie slår to fluer i ett smekk: pause og jobb.
Christer måler og snekrer.
Verdens minste bibliotek?
Ullrikke prøver seg på sirkelsaga.
Jan og og gjengen legger de første plankene på pop-upbiblioteket.
John Roe er dypt konsentrert.
Labyrinten vår begynner å ta form. Torstein var handyman mens vi jentene var mye til pynt.
... men vi prøver oss også som handy...


Den ferdige labyrinten vår.
med dagboka inne i det hemmelige rommet...
Vebjørn, den nydelige sønnen til Ragnhild kunne bekrefte at labyrinten var en suksess.

Presentasjon av et bibliotek

Slik så taket ut da vi var ferdige.

Inger Therese presenterer biblioteket inspirert av Kafkas "Prosessen".

Vebjørn og Ragnhild fant seg en koselig lesekrok.

Diamanten - et lite koselig leserom som kan plasseres hvor som helst.

Terjes gruppe var inspirert av en kokebok.

Ragnhild presenterer prosjektet.

Rebecca sitter inni verdens minste bibliotek...

...men kom fort ut igjen selv om hun påstod at det var behagelig der inne.

Oda med trappetårnet.

Dette var Vebjørns dag! Han koste seg veldig på skolen til mamman sin.

Linn-Hege i det japanskinspirerte biblioteket.

Sebastian med Tobiastårnet.

Rubiks kube "bruksanvisning".

Serafin og hans makeløse mesterverk. Sikkert god utsikt der oppe.

Iselin demonstrerer avisbiblioteket.

Karin og Camilla med biblioteket som ser ut som det holder på å velte.

Christer demonstrerer at biblioteket deres har like praktiske egenskaper som en hver IKEA-løsning...
...det kan nemlig flatpakkes!

Enda et Kafkabibliotek.

Slik så taket på AHO ut.
Jan vister fram pop-upbiblioteket.
En gjeng slapper av på saunaen inspirert av Populærmusikk fra Vittula.

Alice i eventyrland.

Siste presentasjon...

Workshop: Minibibliotek

I dag fikk vi presentert workshopoppgaven som vi skal jobbe med resten av uka. Vi skal lage en 1:1 modell av ett bibliotek som skal romme én person og en valgt bok som kan være alt fra Bibelen til Biltema. Biblioteket kan gjerne inspireres av bokens innhold, og skal bygges i tre og presenning på gresstaket på skolen.

Jeg og gruppa mi hadde en liten brainstorming, og etter å ha vært inne på diverse barnebøker, "Hvor er Willy", notatbøker og atlas endte vi opp med å ta for oss telefonkatalogen - et stille rom hvor man kan gå og snakke i telefon.

Vi begynte å skissere forslag, men jeg klarte ikke å komme bort i fra Mariannes forslag om en notatbok. Jeg spant videre på ideen da jeg i ren nostalgi kom til å tenke på de uerstattelige skoledagbøkene vi hadde på sent på barneskolen, tidlig i våre pubertale faser. Bøkene hvor jeg skrev I LOVE en ny gutt hver uke, og hvor vennene mine skrev på vennesidene. Bøkene som var proppfulle av hemmeligheter fra perm til perm.

Vi tente på ideen, og begynte å jobbe videre utifra den. En av de andre foreslo å ta for oss en dagbok, og da var vi i gang med oppgaven vår.

Marianne fra industridesignstudiet (studio 3) med en liten modell av formen.

En dagbok er full av hemmeligheter, og det skal være både vanskelig og litt ubehagelig å trenge inn i en slik hemmelighetsverden. Derfor begynte vi å tenke på å lage en labyrint med trange ganger og blindveier som til slutt fører til et hemmelig rom der man kan lese og skrive i dagboken. Men før man kan åpne dagboken må han lete etter nøkkelen i hemmelige luker på veien.
Torstein fra den andre arkitektklassen (studio 2), sjekker at modellen er riktig etter skissene.

Vi lagde noen skisser og en miniatyrmodell. Vi er også i gang med å lage en 1:10 modell av skjelettet til modellen. I morgen skal vi begynne å kutte planker og bygge. - Og skrive ned hemmelighetene våre i dagboken.

Prosjektfremlegging fase 1

Etter praktisk talt å ha bodd på skolen i to uker, kom vi endelig i går til første delmål av semesteroppgaven. Jeg har ikke sovet en hel natt på en uke, jeg har lungene dekket av betongstøv og hendene mine vitner om en blodig slosskamp.

Oda dypt konsentrert om å bygge modell av stein, betong og speil.

Den andre arkitektklassen, studio 2, holder i disse dager på med en mappingoppgave. Her jobber Inger Therese med pappmodellen sin.

Betongstøping på gang.

Det var mye slossing den siste uka. Jeg var statig i opposisjon mot Photoshop, og jeg erfarte også at å pusse betong ikke er for pyser. Men det var verdt strevet til slutt. Jeg klarte å lage en plansje som jeg var fornøyd med, og konseptet til modellen min var heller ikke så halvgærent, selv om den ikke kommer til å få plass på peishylla.

Det ble mange sene netter på skolen den siste uka. Da var det godt å kunne ta en skål og en pust i bakken sammen med Cecilie.

Kathinka tok seg tid til å posere litt midt mellom all modellstøpingen.

Det var litt skummelt å tenke på å skulle legge frem et prosjekt helt alene for første gang foran klassen, men verre ble det da vi kom dit. Det var reine Idol-auditionen der et helt lærerpanel på fire stykker pluss en kritiker satt og flådde oss levende. Men de fleste av oss kom oss ut av det med æren i behold og ti kilo lettere.

Cecilie, Oda og Kristian slapper av i sola og roer nervene før de skal i ilden.

Sigrid holdt en spennende presentasjon.

Bård, Christer og Rebecca fulgte godt med.

Idolpanelet er klare for å gi sin dom.

Terje viste fram en fin komposisjon av trerammer.

Det var mange gode prosjektbesvarelser, og mange inspirerende tanker som var gjort opp. Folk hadde vært årvåkne på befaringen på Storhamarlåven, og fått med seg mange gode kvaliteter. Mange var opptatt av kontrastene stedet hadde, både i materiale, lys og tid. Modellene, som skulle vise et møte mellom to materialer, var veldig spennende å se på. Det var gjort utrolig mye forskjellig selv om de fleste var laget i betong.

Ville kikker gjennom modellen til Cecilie.

Kristians lysmodell i betong og akryl.

Etter en hel dag med presentasjoner både lærte og registrerte jeg mye nytt. Vi har alle vært kjempeflinke og jobbet mye, og med litt konstruktiv kritikk rundt presentasjonen har vi mye fin bagasje før vi går inn i neste fase. Dette lover godt for neste runde.

Kathinka syntes hun fortjente en kald øl etter presentasjonen, men denne var kanskje litt for kald?