Adobekurs og modellbygging

I dag startet vi med Adobekurset som skal gå resten av uka. Først ut var Photoshop. Noen var allerede for veteraner å regne, mens jeg gyvet voldelig løs på musa og holdt på å angripe hele PCen i rent sinne.

Kristian og Tarald koser seg etter 6 timer i datarommet uten oksygen.

Erik ble offer for luftmangel og konsentrasjonssvikt...

... mens Oda klarte å holde både prestasjonene og humøret oppe!

Etter å bittert ha måttet erfare at jeg nok har mange timer foran meg på datasalen før jeg overhodet skal kunne vedkjenne meg kjennskap av noen som helst form til Photoshop, var dagen ennå ikke omme. Trøtte hoder som hadde sittet 7 timer i et trangt rom uten luftomløp, måtte flittige tusle opp på tegnesalen for å fortsette med modellbyggingen til semesteroppgaven. Å kunne gå hjem fra skolen klokka 16 om dagen, er nemlig luksus på AHO.

Vi hadde noen koselige syklubbtimer oppe på tegnesalen der vi satt og murte med betong. Jeg måtte også ta meg en tur ned til Akerselva for å finne tilslag (sand, grus, stein) til betongen. Jeg støpte betong i doruller med varierende størrelse på tilslaget, så det blir spennende å se på resultatet i morgen.

Klassetur og kakesalg

Det har lenge vært uttrykt ønske om å dra på klassetur sammen. Da industridesignstudentene begynte å arrangere tur til Stockholm, kunne jo ikke vi arkitektstudentene være noe dårligere! Så vi gikk sammen en liten gjeng for å arrangere en slik tur.

Det var mange meninger om hvor vi burde dra, men vi tok en beslutning på at vi ikke ville dra et sted som vi skal reise med skolen senere. På AHO reiser man på studietur arrangert av skolen en gang i semesteret. Neste semester skal vi til Roma, men dette første semesteret fikk vi Oslouke i stedet for utenlandstur.

Studentlommebøker er ikke kjente for å være av det tykkeste slaget, så vi startet et nettraid for å finne billige flybilletter og hotell. Mange billigbilletter var allerede revet vekk, så i endte opp med tre forslag; København, Dublin og Reykjavik. Arkitektstudentene stemte på sin favoritt, og Reykjavik var soleklar vinner med enstemmig flertall allerede etter en dag.

Da reisemålet var klart, var det førstemann til mølla for å skaffe de billigste billettene. Det var ville tilstander på tegnesalen med nervepirrende gambling der billettprisene steg fra minutt til minutt. Det som før var klasserom for arkitektspirer var nå omgjort til et børslokale med overengasjerte børsmeglere og finansmenn som surfet aksjemarkedet.

Det tok nærmest helt av, og vi måtte etterhvert ta oss litt i nakken og le av vårt eget engasjement. Da billettene begynte å krype opp mot 2000 kroner per hode, begynte folk også å vegre seg litt, og aksjefesten tok snart slutt. Vi ville jo gjerne at så mange som mulig skulle være med på turen, men økonomien satte begrensninger. Solidariske som vi er, ble vi som fikk kjøpt billige billetter enige om å holde spleiselag for å få med så mange som mulig, altså at alle skulle betale like mye for billetten. Da startet aksjefesten på ny med heftig trafikk på SAS' hjemmeside.

Vi fant ut at vi måtte gjøre et eller annet for å tjene penger til denne turen, og vi bestemte oss i god barneskoleånd for å selge kaker på fredager. Vi så for oss å tjene rundt 500 kroner per gang, og på ni uker ville jo dette bli en pen slump. Jeg og Eirik gikk med på å ta på oss det første kakesalget, og etter 20 minutter hadde vi allerede solgt for 350 kroner! Folk ble kjempeglade for litt fredagskake, og ville gjerne støtte turen vår. Tegnelæreren vår, Carsten, betalte hundre kroner for en muffins - dels for å gjøre seg populær, dels fordi han syntes formålet var utrolig bra. Folk syntes vi var veldig søte små førsteklassinger der vi kom som 10-åringer og solgte kake til inntekt for klassetur. Men barnsligheten lønte seg: etter endt skoledag hadde vi solgt for over 1000 kroner, og ennå skulle vi selge på puben. Så jeg bakte enda en kake, og summen endte til slutt på over 1300 kroner.

Etter bare 3 dager er vi allerede 25 stykker som har kjøpt billett, og det er flere som har sagt de skal gjøre det. Lærerne syntes initiativet var kjempebra, og har lovet å hjelpe oss med program og å holde forelesning før turen.

Vi gleder oss til magisk førjulsstemning på Island første helg i desember!!!

Semesteroppgaven

Etter en måned med intruduksjoner av ulike slag tok vi denne uken fatt på semesteroppgaven. Tirsdag reiste studioet mitt til domkirkeodden i Hamar for å befare den helgenerklærte arkitekten Sverre Fehns arbeid med Storhamarlåven museum.

Området trekker historiske linjer helt tilbake til jernalderen og vikingetiden, og helt fram til i dag. I 1947 startet en arkeologisk utgraving av området, og omlag 20 år senere startet arbeidet med å gjøre utgravingsområdet til et museum. I 1980-årene ble det avdekket ruiner av to store bygninger som Fehn tegnet et spennende vernebygg over. Det er dette spennende bygget vi skal jobbe med de neste par månedene.

I første fase av oppgaven skal vi ta for oss en kvalitet ved stedet. Oppfattelsen av kvalitet er jo subjektivt, så det finnes utallige tolkninger. Jeg har valgt å ta for meg de forskjellige sammensetningene av stein på området. Museumet er et svært kontrastfylt sted der gamle ruiner forenes med moderne arkitektur. Det interessante er at både ruinene og nybygget består av forskjellige former for stein som byggemateriale, men at bruken av det skaper så vidt forskjellige uttrykk. Oppgaven omfatter også en modell der vi skal vise møtet mellom to materialer, der jeg vil ta for meg møtet mellom to typer stein.

Storhamarlåven var virkelig et inspirerende sted med sine kontraster og likheter, stemninger og spennende løsninger. Jeg anbefaler absolutt å avlegge stedet et besøk. Vi hadde en nydelig solfylt dag som var vellykket både faglig og sosialt. Det var også gøy med en roadtrip med høy musikk på anlegget og obligatorisk pølse- og bollestopp på Espa.

Resten av uken jobbet vi på tegnesalene med skissering og idéutvikling der studiolærerne våre har hjulpet oss godt i gang. Folk har vært ute og plukket stein, skjært glass, spleiset på betong og lagd støpeformer. Neste uke skal vi jobbe videre med oppgaven vår i photoshop før vi har presentasjon på a1-plansje og med modell neste tirsdag.

Den første måneden

Det har gått en måned siden 50 lettere nervøse arkitektstudenter troppet opp første skoledag. Det føltes som om vi hadde vunnet gullbilletten til sjokoladefabrikken, og ventetiden var endelig over. Forventningsfulle ansikter satt som tente lys på plass presis klokken ti, og nysgjerrige blikk søkte rundt i lokalet med en lett anerkjennelse av at vi skulle se disse ansiktene hver dag i fem og et halvt år fremover.

Denne bloggen er tilegnet deg som har lyst til å kikke inn i kulissene til førsteårsstudentene på arkitektstudiet ved Arkitekt- og designhøyskolen i Oslo - enten du er kommende eller værende student, eller om du bare en nysgjerrig på vår spennende og hektiske hverdag på første klasse. Jeg skal prøve å gi deg et innblikk i hvordan det er å studere på AHO, både faglig og sosialt. Både fra de dagene jeg elsker skolen, og fra de dagene da jeg river meg i håret av frustrasjon. Hittil har det vært flest solskinnsdager, men jeg har også sittet på skolen til klokken tre om natten og tenkt i mitt stille sinn at kassajobb på Rimi kanskje ikke hørtes så verst ut allikevel.

Rektor Karl Otto Ellefsen ønsket oss velkommen til skolen ved å proklamere at "å studere ved AHO er en fest!" - Og hvilken fest det har vært hittil! Den siste månedens hendelser har gitt meg så mange inntrykk at jeg ikke aner hvor jeg skal starte. Jeg har lært mye, opplevd mye, (festet mye,) og fått mange nye venner. Å være i et så kreativt miljø med mennesker som har så samsvarende interesser er utrolig motiverende og gøy. Men en lærdom jeg sitter igjen med etter denne tiden, er at livet på AHO ikke bare er et studie, men en livsstil. Vi er utrolig mye på skolen, ofte sene kvelder. Vi får tydeligvis allikevel ikke nok av hverandre innenfor skoletiden, for det skjer alltid noe sosialt på kveldstid, være seg pub eller private initiativ. Dette har videre medført at jeg knapt har sett andre venner og kjente de siste ukene, og at leiligheten ser ut som et polsk bordell.

Dåp og sosialisering
Mange hadde ventet seg fadderuke slik som på Blindern og andre utdanningsinstitusjoner. Slik ble det ikke, og dermed måtte vi ta affære selv. Selv om mange var småbeskjedne første dagen, var folk allikevel pratsomme, og en modig sjel tok initiativ til å møtes samme kveld. Det endte med fest på Qba med høy flaskeføring, sang og god stemning. Da jeg kom hjem samme kveld fikk jeg spørsmål om hvordan første skoledag hadde vært, og tok meg selv i å ha glemt at dette faktisk hadde vært første dag på ny skole. Det føltes som om jeg hadde vært ute med gamle, gode kjente!

I løpet av den første uken (og de påfølgende ukene forøvrig) ble det flere sosiale sammenkomster, men den mest omtalte og uforglemmelige festen av dem alle var allikevel dåpen som fant sted fredag den første skoleuken. Det var AHOs svar på fadderuke, da andreklassingene holdt en fest for oss med rebusløp, dåp og høy utdritningsfaktor. Vi ble delt inn i lag og skulle kle oss ut. Jeg havnet på matvaregruppa, men hvordan kler man seg ut som en matvare? Jeg tok fatt i mine kreative sider og sydde meg et Non Stopkostyme, noe som har resultert i at tilnavnet fortsatt forfølger meg gjennom gangene.

Gruppevis ble vi ledet rundt på Günerløkka av andreklassingene som så sin sjanse til å sette små førsteklassinger i gapestokk for offentlig ydmykelse. Etterhvert som de badet oss i alkohol, ble løsningene på rebuspostene mer og mer kreative. Jeg må ha vært et syn der jeg sprang rundt i hjertet av løkka utkledd som Nonstop, på forførerisk vis prøvde å få låne hatter, BHer, g-strenger, hunder, osv av intetanende forbipasserende. Det ble også etterhvert mange nakne rumper i sofienbergparken da vi skulle lage kleslenke, og kostymet mitt stinker fortsatt Akerselv etter å ha badet i elva. Gruppa mi fant to menn fra kombinertlandslaget som vi "ga" i smiskegave til dommerne, og jeg improviserte et dikt om kulturforskjeller i Norge med tilhørende rekvisitaer. Rebusløpet ble avsluttet med at vi ble ført bort til skolen med bind for øynene, for så å bli døpt i champagne. Da bindet ble tatt av meg fant jeg det naturlig å åpne øynene, dessverre akkurat i det hodet mitt ble dyppet ned i bøtta med champagne. Bare så dere vet det, så er champagne i øynene ikke spesielt behagelig. En kan trygt si at denne kvelden var en ice-breaker.

Workshops og Oslouke
En av de første dagene ble det arrangert en felles workshop for hele skolen, da vi fikk utdelt papp, gråpapir og hyssing. Utfordringen var å forbedre det sosiale rom. En hel dag brukte vi på å leke oss, og resultatene var overveldende. Folk viste virkelig kreativitet og evner da AHOs område plutselig rommet både dyrehage, knutsen og ludvigsens telefonboks og labyrinter. Gruppa mi lagde en vinterhage ettersom sommeren i Oslo ikke har vært noe å skryte av. Hengekøya vi lagde var til og med fullt brukbar for et voksent menneske! Dagen ble avsluttet med grillmat og pub, og en skole som var forvandlet til et pappslott.

Forrige uke var satt av til å bli bedre kjent med byen vår. Hver dag hadde en agenda som omfattet alt fra Oslo fra sjøsiden, infrastrukturen, historien og alle de tingene som gjør Oslo til Oslo. Vi startet i middelalderparken, og fulgte Oslos historie mer eller mindre kronologisk frem til i dag. Ukas vakreste opplevelse var båtturen på fjorden som ble avsluttet med nydelig fiskesuppe på hovedøya. I sterk kontrast står besøket på renseanlegget på Nedre Bekkelaget. Selv om det ikke var direkte behagelig å studere kloakken, var det allikevel en interessant erfaring. Infrastruktur er jo den første forutsetningen for bydannelse. Det var overraskende hvor rent det virket det, og lukten var heller ikke så ille som jeg hadde forestilt meg. Hadde det ikke vært for at tamponger og q-tips fløt rundt, hadde det bare sett ut som skittent vann.

Oslouka ble avsluttet med en mappingoppgave da vi i grupper skulle foreta oss en prosess vi hadde vært vitne til i løpet av uken. Løsningsforslagene varierte fra brettspillet "Fra avføring til ren dråpe," til mer seriøse forslag som Oslo bygrenses ekspansjon. Gruppa vår tok for seg utviklingen av Sørenga. Visuelt brukte vi konteinerhavna som en tidslinje, - utviklingen fra å være kullgruve til conteinerhavn, og til i fremtiden å bli boligområde. Uka ble avsluttet med deilig tapasmiddag på puben.

Uka som var, hadde vi geometri workshop. Vi fikk i oppgave å lage en geometrisk væskebeholder som skulle romme en liter, og vi skulle bruke elementer av det gylne snitt. Resultatene ble utrolig fine, og modellene som ble laget var av svært høy kvalitet. Carsten Loly, læreren som var ansvarlig for geometriundervisningen var helt i ekstase over produktene, og det endte med at han engasjerte en jury og delte ut to flasker vin i premier.

Det var utrolig gøy å jobbe med denne oppgaven, men det var også en slitsom uke. Denne uka hadde jeg min første jobbenatt, der jeg satt på skolen og sparkla modellen vår til klokka tre om natta. Det ble mitt første møte med hverdagen på AHO. For at det skal bli en fest å studere, må det også finnes hverdager. I de sene nattetimene måtte jeg flere ganger tvangstenke at jeg er kjempeheldig som får studere på AHO, men da morgendagen kom var jeg like lykkelig, og festen var i gang igjen.

Hverdag
Etter en måned fylt med mange inntrykk har jeg begynt å innse at det er min hverdag å småspringe ned Telthusbakken hver morgen to minutter over ni for å starte en ny dag på den skolen som jeg i så mange år har håpet å få studere på. Lykkerusen over å hver dag kunne gå gjennom den store porten har begynt å legge seg, men jeg tar meg selv stadig i å måtte klype meg i armen. Jeg er utrolig heldig som har fått denne unike muligheten. Jeg liker denne allsidige hverdagen som er fylt med fart, utfordringer, lek og hardt arbeid. De nevnte opplevelsene er bare få av mange som jeg allerede har opplevd. Jeg gleder meg til de neste fem og et halvt årene på denne fantastiske sjokoladefabrikken.